Spearhead Traverse blir sett på som Amerikas svar på Haute Route (Chamonix – Zermatt), og er en fjelltravers som går fra Blackcomb Mountain til Whistler Mountain. Ruta er 40km lang, går via 20 topper over 2000 meter og 16 isbreer. Hvis forholdene er gode, slipper man stegjern og isøks, men tau kan være greit å ha med i sekken, da mesteparten av ruta går over isbreer.For ivrige toppturentusiaster er dette en obligatorisk tur å gjennomføre hvis man er i Whistler. Det stilles krav til at utstyret helst er av det letteste slaget og at den fysiske formen er forholdsvis god. Tilrettelagte guidede turer baserer seg på å forsere travesen over fire dager, inkludert tre overnattinger i telt. Greg Hill har rekorden på i underkant av fem timer, og da skal det legges til at mannen er innehaver av verdensrekorden i bestigning av antall høydemeter på ski på ett år. Den ligger på 2 millioner fot, altså: 610 000 høydemeter)!!!

Alpinutstyret vårt er nok adskillig tyngere enn det Greg Hill har, derfor hadde vi en smart plan om å gjennomføre hele Spearhead Traverse på én dag – på fjellski… Det er vel første gang noen har gjennomført ruta på fjellski og tørrvoks, og det var vel på sin plass at en kjepphøy amerikaner kalte oss for Mr. and Mrs. Europe i det vi langet ut den første stigningen fra Blackcomb Glacier:-)

Heisanlegget åpner ikke før kl.10.00 på denne tiden av sesongen, og dette førte til at vi allerede var 1,5 time forsinket fra starten av. Målet var å gjennomføre turen på under 12 timer, og etter planen skulle vi være tilbake i Whistler Village kl.23.30 på kvelden. Vi startet første oppstigning mot East Col kl.11.30. Bildene forklarer det meste av turen.

Vi kan vel begge slå fast at å kjøre nedoverbakker med fjellski på solpåvirket snø med et hardt skarelag over, ikke er å anbefale. Det ble derfor minst like slitsomt å kjøre ned fra fjellene, som det å gå de opp! I og med at målet var å komme frem innen 12 timer hadde vi ikke bare klokka å kjempe mot, men også lyset, med mange isbreer (med enorme bresprekker) som måtte krysses før solen gikk ned. Da solen gikk ned klokken passerte 21.00 hadde vi kommet oss over de verste isbreene og fjellovergangene. Vi bestemte oss for å gå de to fjellene (Oboe og Flute) ekstra for å komme oss tilbake til Whistler Mountain. Derfra kunne vi kjøre alpinløypa siste del ned til sentrum. Men det viste seg at dette ikke var dagen for oss, for i det vi ankom løypene på Whistler Mountain var all snøen i løypa skuffet vekk!! En tanke som ikke engang hadde streifet oss.. For der skulle de nemlig forberede seg på ny heisbygging i Harmony! Den siste delen av turen ble derfor meget strabasiøs. 13,5 time med skigåing i kroppen gjorde sitt til at vi var helt utmattede da vi kom ned til sentrum. Litt flashback fra Trondheim-Oslo kan vi begge trygt si at det var. Begge gikk i svime den siste biten og Heidi kastet opp hele fire ganger! Heldigvis var McDonalds fortsatt åpen, så vi kunne fylle opp de tomme energilagrene våre. Fra vi forlot bilen til vi kom tilbake, gikk det 15 timer, og klokken ble så mye som 02.30 før vi kom oss i seng.

Neste gang blir det lett randonee utstyr!